Bergljot Baklien og Kristin Buvik, Sirus

Abstract for paper til den 23. Nordiske sosiologkongressen, Åbo, 18. – 20. august 2006

 

Usynlig teater som metode

 

Begrepet usynlig teater kommer fra teaterkunsten. Skuespillere gjennomfører en forestilling i hverdagslige omgivelser, altså utenfor teaterscenen.  Det settes i gang provoserende hendelser, og deltakerne får aldri vite at det de har vært med på er arrangert. Når det brukes for datainnsamling, har metoden fellestrekk med skjult observasjon eller infiltrasjon, der forskeren går inn og deltar i det studerte miljøet.

 

Vi har brukt usynlig teater som datainnsamlingsmetode i evalueringen av tiltak for å redusere overskjenking og rusrelatert vold i en større norsk by. To og to skuespillere gikk sammen i par. Den ene spilte "overstadig beruset" og bestilte øl, mens den andre spilte edru og dermed understreket den første personens "beruselse". Vi gjennomførte til sammen 99 forestillinger på utesteder i sentrum av byen, fordelt på to ulike tidspunkt med to års mellomrom. Hensikten var å se hvorvidt kursing av de ansatte ved serveringsstedene førte til mer ansvarsfull alkohol­servering. Ved å benytte skuespillere fikk vi muligheten til og se og beskrive fore­stillingene utenfra, samt at intervjuer med skuespillerne fortalte om deres opplevelser og erfaringer.

 

Paperet drøfter de etiske problemer som følger av at usynlig teater og infiltratørrollen pro­duserer en bestemt situasjon og kan betraktes som en provokasjon. Våre kjøps­eksperimenter bryter med prin­sippet om informert samtykke. Etiske retningslinjer påpeker at unntak fra informasjons­kravet reiser etiske problemer dersom behovene for frihet, selvbestemmelse eller privatliv trues i vesentlig grad. Vårt prosjekt foregår på en åpen arena og involverer de restaurant-ansatte i egenskap av deres yrkesrolle. Vi går ikke inn i deres private rom. Situasjonen er dessuten begrenset til èn transaksjon som er over i løpet av noen få minutter. De ansatte lures ikke til å gjøre noe de ikke ville gjort om de ikke var med i prosjektet, de stilles ovenfor en autentisk situasjon de er vant til å håndtere. Både skjenkestedene og de ansatte er anonyme.

 

Tilsvarende undersøkelser er tidligere utført flere steder i Sverige, mest kjent gjennom STAD prosjektet i Stockholm. I Finland er det gjort en baselineundersøkelse. I Norge er samme metode brukt ved evalueringen av Ansvarlig vertskap i Bergen. Studiene varierer i omfang, ut fra om det brukes en eller to skuespillere, skuespillernes kjønn og alder, samt forhold ved serverings­stedene som kan ha betydning for om skuespillerne får servering. Både i Sverige og i Finland er primært det benyttet mannlige skue­spillere. Malmö er den første kommunen i Sverige som inkluderer kvinnelige skuespillere, med det resultat at de oftere ble nektet enn menn. Vår studie viser det motsatte. Vi registrerte også antall gjester og generelt beruselses­nivå i lokalet, lys- og musikk­nivå, samt tidspunkt for besøket. Resultatene viser at de "berusede" skuespillerne fikk stort sett servering uansett ytre faktorer, også tidlig på kvelden og i lokaler med få andre gjester til stede.

 

I en spørreskjemaundersøkelse til de samme skjenkestedene som ble oppsøkt av skuespillere, svarte 93% at "servering til berusede personer stoppes umiddelbart". Resultatene fra skue­spiller­studiene viser noe annet. Dette illustrerer at usynlig teater viser seg å være en uvurder­lig metode for å avdekke sprik mellom det folk sier og det de gjør. Den avdekker også at den kommunale skjenkekontrollen på ingen måte fanger opp den reelle situasjonen.